søndag 20. februar 2011

Noen ganger...

...er livet langt fra helt ålreit


En gåtur med gode venner i strålende vinterlandskap, med Frøkna på akebrett, ble ikke fullt like moro da Frøkna halvveis i turen fant ut at hun var både sulten, trøtt og kald. 

Hva skal man så gjøre, annet enn å legge seg paddeflat over akebrettet, plante hodet godt ned i rattet, gråte sine bitre tårer og be om at det hele snart er over.

Uff og huff, jammen meg ikke alltid like lett å være liten Frøken.

2 kommentarer:

  1. Skjønner Frøkna godt! Jeg hadde grint sjøl jeg hvis noen hadde planta meg på akebrett i denne kulda ;) Men frisk luft er bra og bedre lykke neste gang!

    Hilsen Inger

    SvarSlett
  2. Hehe, ja dere har det jammen meg kaldt bortpå østlandet! Godt å være hjemme igjen på andre siden av landet hvor vi bare har 4 minusgrader og null snø! Vi går for vår og trehjulsykkel!

    SvarSlett